Anbefalt av 2RE: ..Overgrep fra NAV 14.06.08 19:40
(Svar til: Madelinn)
Jeg tar til etteretning at du ikke ser heltheten i forhold til årsak , sammenhenger og virkning i forhold til enkelt mennesker, noe som jeg prøvd å redgjøre, eller synlig gjøre en smule for, i innlegg etter innlegg i denne tråden.
Ser du holder fast ved person stigmatiseringen, og sykelig gjøring og mistenkelig gjøring av trådstarter.
Deg om det.
Ellers var det en lettelse, at du tilkjennegav, at du ikke arbeidet i NAV.
Da hadde jeg blitt alvorlig bekymret.Om jeg ikke var det fra før...
- Om du også velger å tolke mine svar til deg, som en tillitseklæring, får det stå på din regning alene.
Ønsker deg lykke til videre i ditt liv, og håper du og dine, aldri blir i behov fra det offentlige, i dette tilfellet NAV.
Samt, at du og dine aldri blir syke og havner utenfor arbeidslinja, for da tror jeg pipa fort kunne ha fått en helt annen lyd, sann.
Ellers ser jeg ikke noe hensikt i, å kaste bort mer tid, på denne form for debatt med deg.
Du syntes å ha gjort deg opp din egen personlige bastante mening i forhold til trådstarter, du om det.Den skal du få lov å ha i fred.
Men, det betyr ikke at det er lov å hetse sine med debattanter på en nedrig måte.
Jf. regelverket til debatt sentralen.
Og det sier vel kanskje mer, om den som velger, å ta budbringeren i stedet for budskapet trådstarter skriver om, eller den som beskriver en virkelighet hun opplever i sitt møte med NAV?
Noe hun dessverre ikke syntes alene om i disse dager.
Jf. mine forsøk på å dokumentere liknende saker i denne tråden.
*********************************************************************************
Victor Hugo; " De rikes paradis, er de fattiges helvete."
Ser du holder fast ved person stigmatiseringen, og sykelig gjøring og mistenkelig gjøring av trådstarter.
Deg om det.
Ellers var det en lettelse, at du tilkjennegav, at du ikke arbeidet i NAV.
Da hadde jeg blitt alvorlig bekymret.Om jeg ikke var det fra før...
- Om du også velger å tolke mine svar til deg, som en tillitseklæring, får det stå på din regning alene.
Ønsker deg lykke til videre i ditt liv, og håper du og dine, aldri blir i behov fra det offentlige, i dette tilfellet NAV.
Samt, at du og dine aldri blir syke og havner utenfor arbeidslinja, for da tror jeg pipa fort kunne ha fått en helt annen lyd, sann.
Ellers ser jeg ikke noe hensikt i, å kaste bort mer tid, på denne form for debatt med deg.
Du syntes å ha gjort deg opp din egen personlige bastante mening i forhold til trådstarter, du om det.Den skal du få lov å ha i fred.
Men, det betyr ikke at det er lov å hetse sine med debattanter på en nedrig måte.
Jf. regelverket til debatt sentralen.
Og det sier vel kanskje mer, om den som velger, å ta budbringeren i stedet for budskapet trådstarter skriver om, eller den som beskriver en virkelighet hun opplever i sitt møte med NAV?
Noe hun dessverre ikke syntes alene om i disse dager.
Jf. mine forsøk på å dokumentere liknende saker i denne tråden.
*********************************************************************************
Victor Hugo; " De rikes paradis, er de fattiges helvete."
Anbefalt av 2RE: ..Overgrep fra NAV 14.06.08 20:33
(Svar til: Madelinn)
Madelinn skrev:
Ja, det kan godt hende et aktivitetskrav mot trådstarter er å skyte over mål. Velkommen etter, jeg har allerede lansert dette momentet. Men, betyr det at alle hun har vært i kontakt med innen nav er mobbere? Overgrep? Det kan like gjerne være et overgrep å la en person blir uføretrygdet uten at vedkommende har fått prøve seg. Hva da med å heller fokusere på at man selv ikke er klar for arbeidslivet. Det er totalt avsporing all den drittslengingen mot alle og enhver. Og ikke akseptabelt å kalle alle mulige peronser som er lett å identifiserefor stygg kallenavn. Og det kun fordi man selv ikke er klar for å prøve seg i arbeidslivet.. hvis det er det dette dreier seg om.
Har aldri jobbet i nav og jobber ikke i nav. At du trodde det tar jeg som en tillitserklæring, at jeg har innsikt.
Ja, det kan godt hende et aktivitetskrav mot trådstarter er å skyte over mål. Velkommen etter, jeg har allerede lansert dette momentet. Men, betyr det at alle hun har vært i kontakt med innen nav er mobbere? Overgrep? Det kan like gjerne være et overgrep å la en person blir uføretrygdet uten at vedkommende har fått prøve seg. Hva da med å heller fokusere på at man selv ikke er klar for arbeidslivet. Det er totalt avsporing all den drittslengingen mot alle og enhver. Og ikke akseptabelt å kalle alle mulige peronser som er lett å identifiserefor stygg kallenavn. Og det kun fordi man selv ikke er klar for å prøve seg i arbeidslivet.. hvis det er det dette dreier seg om.
Har aldri jobbet i nav og jobber ikke i nav. At du trodde det tar jeg som en tillitserklæring, at jeg har innsikt.
JA, hva skal man si til ditt innlegg. Det forteller jo intet annet enn at Jenine har rett, det er mye uforstand, ute å går, lite kunnskap, evnene er noe dårlig, og enda verre er det med holdningene.
Forøvrig stiller jeg meg bak kvinne_07 sitt siste tilsvar til deg.
Tør minne om at NAV sine ansatte er der for brukernes del, ikke omvendt, som en kan mistenke Madelinn for å oppfatte.
Førøvrig vitner innlegget også om at de linker som kvinne _07 har lagt inn ikke er lest, og da forteller det at vi har med et individ å gjøre som har tilegnet seg den kunnskap som er nødvendig her i samfunnet. Nye input er totalt overflødig, for det kan forrykke den oppfatning en har av den eviggrønne statsmakt med alle sine goder, om enn så lenge til en selv får bruk for en handstrekning fra det offentlige.
Ellers er det å mistenke vedkommende for å ha en trygg og god tilværelse, godt framfødd i dagens velstandsnorge.
Og det er bare å si at det skal du være glad for, og jeg håper du aldri havner i en slik situasjon at du noen gang trenger en større hjelp fra det offentlige, for den kanossagangen er ikke du mentalt forberedt på !
Anbefalt av 2RE: Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 14.06.08 20:55
(Svar til: Kvinne_07)
Kvinne_07 skrev:
Ja, kunnskaløsheten hos NAV ansatte syntes grenseløs.
Uvitende tilsyntelatende, som de opptrer, om sin egen makt som følge av de samfunns messige strukturer.
Strukturelt overgrep, er begrep de kanpt har hørt om, langt mindre evner å fatte hva er, og ikke minst, hva det å bli utsatt for strukturelt overgrep innebefatter for brukeren, klienten, pasienten eller hva det enn måtte være for et begrep man velger å bruke på den hjelpetrengende, den som er avhengig av deres makt til forbedre/endre egen livssituasjon.
Ja, dette er litt om hva strukturelt overgrep er for noe.
Sitat:"Strukturell vold er overgrep og vold mot folkegrupper og politiske vedtak som fungere som overgrep og vold mot mennesker.
Det er en form for vold som er vanskeligere å avsløre enn direkte vold. For å forstå strukturell vold må man forsøke å forstå sammenhenger og se litt lenger enn det vi ser og forstår med en gang. " Sitat slutt.
http://orakelet.info/890
Ellers er det betimelig å henvise til Max Weber,
” Sitat:”som er en viktig teoretiker innen studiet av makt. Weber forstod makt, som en evne til å få gjennomslag for sin egen vilje i en sosial situasjon. Weber var i og for seg opptatt av kommunikasjon av og forhandling om makten gjennom sitt fokus på legitimitet som en forutsetning for maktutøvelse. Hos Weber baserer makthavernes stilling seg ikke så mye på kontroll over materielle resurser, som på en form for «overtalelseskunst», som overbeviser folket om at makten er nødvendig og moralsk.
Weber skrev om makt og legitimering av makt innenfor tre typer herredømmer: byråkratisk, tradisjonelt og karismatisk.
Begrensningen i Webers maktteori ligger i at makten, i allfall innenfor byråkratiske systemer, ikke ses på som symbolsk eller mangetydig. I byråkratiske herredømmer anses makten som rasjonell, fornuftig og utvetydig. Det byråkratiske systemet virker fangende og makt forstås på bakgrunn av kontraktbaserte systemer. Dette har ofte blitt kalt for «byråkratiets jernbur».” Sitat slutt.
Videre sitat:”Selv den tidligere nevnte hverdagslige forståelsen av makt fra blant annet media dreier seg ikke bare om maktovergrep, men om truslene om maktutøvelse, og handler dermed vel så mye om kommunikasjon av og forhandling om makt som faktiske fysiske overgrep.
I nyere samfunnsvitenskap finner vi ofte en sterk betoning av sammenhengen mellom makt og kommunikasjon. Selv i studier av vold blir denne sammenhengen understreket, og vold blir samtidig sett på som både et fysisk og symbolsk fenomen." Sitat slutt.
Samt sitat:” Jeg vil her gi en vid definisjon av makt. I likhet med Weber dreier makt seg om en evne til å overtale eller overbevise andre til å utføre din vilje. Samtidig som jeg vil fokusere på det relasjonelle og symbolske ved makt kan makt også være upersonlig og dreie seg om hvem som kontrollerer resursene. Jeg skal bruke et enkelt eksempel for å illustrere dette:
Ved et besøk på en norsk arbeidsformidling kommer både relasjonelle og symbolske aspekter ved makt tydelig frem.
Mens man venter på å bli ekspedert er det vanlig å vente bak en opptegnet linje på gulvet.
Først når du får beskjed om at det er din tur kan linjen krysses og det er legitimt å gå frem til skranken og bli ekspedert. De aller fleste aksepterer disse reglene fordi man vet at det er slik man til slutt kan få meldt seg arbeidsledig og få utbetalt dagpenger.
Arbeidskontoret har altså kontroll over penger og derfor makt.
Dette ligner på Marx forståelse av at de som har makt i samfunnet er de som kontrollerer ressursene. Skrankepersonalet på et arbeidskontor har videre makt til å bestemme hvor kunden skal stå og bestemmer når kunden kan bli ekspedert. Denne ordningen er imidlertid ikke bestemt av skrankepersonalet selv, som bare er utøvere av makten.
De representerer en strukturell og upersonlig makt. Dessuten er både skranken og den tegnede streken på gulvet blir symboler på maktforskjeller mellom de som søker arbeid og de som betjener de arbeidssøkende.
Det at nesten alle følger disse reglene viser at en slik form for maktutøvelse er akseptert.” Sitat slutt.
http://www.partapuoli.com/Texts/Proeveforelesning.htm
Jeg oppfordrer kritikerene av trådstarter til å lese dette lengre foredraget i sin helhet.
Og legger ved et annet fordrag fra en konferanse, som selv om dette ikke går direkte på NAV systemet, er det beskrivende for hva strukturelt overgrep er for noe.
Og som dermed kanskje kan belyse den situasjonen tråd starter står i.
Slik at det blir slutt på den personhets enkelte her i tråden har utsatt trådstarter for.
http://sell.hil.no/konferanser/funksjonshem04/papers/3b%20-%20olsvik.doc
*********************************************************************************
Victor Hugo; " De rikes paradis, er de fattiges helvete."
Ja, kunnskaløsheten hos NAV ansatte syntes grenseløs.
Uvitende tilsyntelatende, som de opptrer, om sin egen makt som følge av de samfunns messige strukturer.
Strukturelt overgrep, er begrep de kanpt har hørt om, langt mindre evner å fatte hva er, og ikke minst, hva det å bli utsatt for strukturelt overgrep innebefatter for brukeren, klienten, pasienten eller hva det enn måtte være for et begrep man velger å bruke på den hjelpetrengende, den som er avhengig av deres makt til forbedre/endre egen livssituasjon.
Ja, dette er litt om hva strukturelt overgrep er for noe.
Sitat:"Strukturell vold er overgrep og vold mot folkegrupper og politiske vedtak som fungere som overgrep og vold mot mennesker.
Det er en form for vold som er vanskeligere å avsløre enn direkte vold. For å forstå strukturell vold må man forsøke å forstå sammenhenger og se litt lenger enn det vi ser og forstår med en gang. " Sitat slutt.
http://orakelet.info/890
Ellers er det betimelig å henvise til Max Weber,
” Sitat:”som er en viktig teoretiker innen studiet av makt. Weber forstod makt, som en evne til å få gjennomslag for sin egen vilje i en sosial situasjon. Weber var i og for seg opptatt av kommunikasjon av og forhandling om makten gjennom sitt fokus på legitimitet som en forutsetning for maktutøvelse. Hos Weber baserer makthavernes stilling seg ikke så mye på kontroll over materielle resurser, som på en form for «overtalelseskunst», som overbeviser folket om at makten er nødvendig og moralsk.
Weber skrev om makt og legitimering av makt innenfor tre typer herredømmer: byråkratisk, tradisjonelt og karismatisk.
Begrensningen i Webers maktteori ligger i at makten, i allfall innenfor byråkratiske systemer, ikke ses på som symbolsk eller mangetydig. I byråkratiske herredømmer anses makten som rasjonell, fornuftig og utvetydig. Det byråkratiske systemet virker fangende og makt forstås på bakgrunn av kontraktbaserte systemer. Dette har ofte blitt kalt for «byråkratiets jernbur».” Sitat slutt.
Videre sitat:”Selv den tidligere nevnte hverdagslige forståelsen av makt fra blant annet media dreier seg ikke bare om maktovergrep, men om truslene om maktutøvelse, og handler dermed vel så mye om kommunikasjon av og forhandling om makt som faktiske fysiske overgrep.
I nyere samfunnsvitenskap finner vi ofte en sterk betoning av sammenhengen mellom makt og kommunikasjon. Selv i studier av vold blir denne sammenhengen understreket, og vold blir samtidig sett på som både et fysisk og symbolsk fenomen." Sitat slutt.
Samt sitat:” Jeg vil her gi en vid definisjon av makt. I likhet med Weber dreier makt seg om en evne til å overtale eller overbevise andre til å utføre din vilje. Samtidig som jeg vil fokusere på det relasjonelle og symbolske ved makt kan makt også være upersonlig og dreie seg om hvem som kontrollerer resursene. Jeg skal bruke et enkelt eksempel for å illustrere dette:
Ved et besøk på en norsk arbeidsformidling kommer både relasjonelle og symbolske aspekter ved makt tydelig frem.
Mens man venter på å bli ekspedert er det vanlig å vente bak en opptegnet linje på gulvet.
Først når du får beskjed om at det er din tur kan linjen krysses og det er legitimt å gå frem til skranken og bli ekspedert. De aller fleste aksepterer disse reglene fordi man vet at det er slik man til slutt kan få meldt seg arbeidsledig og få utbetalt dagpenger.
Arbeidskontoret har altså kontroll over penger og derfor makt.
Dette ligner på Marx forståelse av at de som har makt i samfunnet er de som kontrollerer ressursene. Skrankepersonalet på et arbeidskontor har videre makt til å bestemme hvor kunden skal stå og bestemmer når kunden kan bli ekspedert. Denne ordningen er imidlertid ikke bestemt av skrankepersonalet selv, som bare er utøvere av makten.
De representerer en strukturell og upersonlig makt. Dessuten er både skranken og den tegnede streken på gulvet blir symboler på maktforskjeller mellom de som søker arbeid og de som betjener de arbeidssøkende.
Det at nesten alle følger disse reglene viser at en slik form for maktutøvelse er akseptert.” Sitat slutt.
http://www.partapuoli.com/Texts/Proeveforelesning.htm
Jeg oppfordrer kritikerene av trådstarter til å lese dette lengre foredraget i sin helhet.
Og legger ved et annet fordrag fra en konferanse, som selv om dette ikke går direkte på NAV systemet, er det beskrivende for hva strukturelt overgrep er for noe.
Og som dermed kanskje kan belyse den situasjonen tråd starter står i.
Slik at det blir slutt på den personhets enkelte her i tråden har utsatt trådstarter for.
http://sell.hil.no/konferanser/funksjonshem04/papers/3b%20-%20olsvik.doc
*********************************************************************************
Victor Hugo; " De rikes paradis, er de fattiges helvete."
Takker for linker, har lest, og den som ikke kommer i en annen modus etter å ha lest linker, noe de bør gjøre flere ganger, ja ...en er liksom uten ord.
Det er meget skremmende å legge merke til at de som trenger en handstrekning blir utsatt for de værste mistenkeliggjøringer, hets og fornedrigende adferd. Til og med her på AD skal det være noen/mange som ser det som sin livsoppgave å mistenke folk for å ha vikarierende motiver for å kritisere det offentlige, og dette tilfellet NAV.
Det store spørsmålet en sitter igjen med er :
Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ?
Tror de at de vet om alt som foregår siden de tar alt for god fisk, helt til de selv havner i den situasjonen at de trenger hjelp. Da får pipa en annen lyd, og de forlanger at de er verdens sentrum i kaos.
Det er noe fundamentalt galt i det offentlige, og maktfaktoren bør ses på adskillig nærmere.
Anbefalt av 1RE: Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 14.06.08 21:25
(Svar til: Ingolf)
"Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ? "
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
Anbefalt av 2RE: Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 14.06.08 21:34
(Svar til: Madelinn)
Madelinn skrev:
"Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ? "
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
"Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ? "
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
Og hvis du leser videre i tråden, så ser du maktmisbruk fra det offentlige. Jeg kan ikke under noen omstendigheter forsvare NAV sin saksbehandling ovenfor henne. De har en jobb å gjøre, og det er hun som er bruker.
Har du i det hele tatt lest noen av Kvinne_07 sine linker ?
Og selvfølgelig er det en sak som engasjerer. NAV er da ikke et totalt nytt påfunn, de hadde nok av gale saksbehandlinger å bygge på for å etablere et smidigere system for brukerne, men det klarte de ikke.
Og din lempfeldige holdning til hennes sak er ikke unik, men når det faktsk innad i NAV er folk som ser galskapen, og de slutter. Hva er da problemet ? De som slutter ?
Saglie var selv ute å ba om innspill, han får dem, men gjør han noe ?
Anbefalt av 1RE: Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 14.06.08 21:43
(Svar til: Madelinn)
Madelinn skrev:
"Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ? "
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
Uten at jeg uttaler meg om verken denne eller andre saker: "Hvorfor har folk slike behov for å ikke ta på alvor de som reiser kritikk mot det offentlige ? "
Et annet nettdebatt-forum der nav var på dagsorden: ei som fortalte om store vanskeligheter med å få kontakt med sin saksbehandler. Alle som kommenterte dette gav henne helt rett da hun mente det var uakseptablet. Alle sammen. I samme tråd var det en annen som mente noe om noe kurs greier i forhold til nav/aetat - han fikk ikke enigheter fra en eneste av der andre debatanter. Ingen støtte han. Så jo, man får støtte hvis man har en "sak". Saken her er avslag på et datakurs. Hvor grensene går for innvilgelse og avslag er politisk bestemt. Men i denne trådens overskrift henges toppleder i nav ut, se på overskriften. Totalt skivebom.
Det er stor forskjell på å kreve å bli hørt og å kreve å få noe.
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 03:58
(Svar til: Jeanine)
Stor takk til Ingolf og Kvinne 07 for fremdeles å komme med viktige bidrag i denne tråden, for stor menneskelig innsikt og ønsket om å informere, hjelpe og forandre ved å avdekke og vise til omfattende uverdige forhold i systemet både her og flere andre steder, og for den flotte og saklige argumentasjonen til forsvar og forståelse for denne trådens opprinnelige budskap.
Jeg vil kommentere flere av innleggene etter hvert. Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 12.06.2008;
De første møtene ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.
I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt - etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! "En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine"! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!
Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!
Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda. Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.
Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;
11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.
Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.
Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.
NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.
Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).
Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.
Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i - nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) - med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.
NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!...........
På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.
Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.
Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.
Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.
(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skr
Jeg vil kommentere flere av innleggene etter hvert. Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 12.06.2008;
De første møtene ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.
I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt - etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! "En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine"! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!
Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!
Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda. Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.
Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;
11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.
Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.
Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.
NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.
Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).
Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.
Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i - nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) - med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.
NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!...........
På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.
Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.
Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.
Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.
(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skr
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:01
(Svar til: Jeanine)
det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).
Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre
mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen - og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.
NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.
Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen - i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; - ”hvilken mailadresse”!
Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!
Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.
Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?........
Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.
Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.
NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.
(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser - på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider. Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) - på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).
Nå stiller saken seg helt annerledes;
- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?
Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.
NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!
- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.
Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).
Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.
Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.
Jeanine
Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre
mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen - og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.
NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.
Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen - i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; - ”hvilken mailadresse”!
Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!
Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.
Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?........
Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.
Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.
NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.
(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser - på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider. Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) - på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).
Nå stiller saken seg helt annerledes;
- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?
Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.
NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!
- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.
Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).
Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.
Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:06
(Svar til: Jeanine)
Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.
Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!
Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.
NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.
Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.
Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for). Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?
NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.
NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.
NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.
Jeanine
Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!
Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.
NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.
Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.
Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for). Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?
NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.
NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.
NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:10
(Svar til: Jeanine)
Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).
NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!
Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;
Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!
Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.
Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber - og for å si det rett ut, - så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!
Jeg; ”På hva da”?
Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.
Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?
Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”
Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.
Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.
Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?
Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.
Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.
Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!
Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????
Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.
Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.
Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!
- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!
Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.
Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.
Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”
Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!
Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?
Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;
Jeanine
NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!
Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;
Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!
Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.
Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber - og for å si det rett ut, - så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!
Jeg; ”På hva da”?
Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.
Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?
Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”
Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.
Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.
Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?
Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.
Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.
Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!
Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????
Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.
Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.
Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!
- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!
Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.
Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.
Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”
Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!
Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?
Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:11
(Svar til: Jeanine)
Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”
Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?
Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!
Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”
ØØ; ”Som DU kaller usaklige”
Jeg; ”Ja”
- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);
Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?
Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!
Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!
Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”
Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.
Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.
Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!
”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.
Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! - ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.
Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.
Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!
Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!
Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!
Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” - (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?
Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!
Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?
Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!
Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!
Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!
Jeg; ”Hvorfor”?
Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!
Jeg; ”Hva er det”?
Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!
Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”
Jeanine
Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?
Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!
Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”
ØØ; ”Som DU kaller usaklige”
Jeg; ”Ja”
- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);
Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?
Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!
Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!
Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”
Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.
Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.
Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!
”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.
Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! - ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.
Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.
Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!
Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!
Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!
Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” - (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?
Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!
Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?
Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!
Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!
Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!
Jeg; ”Hvorfor”?
Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!
Jeg; ”Hva er det”?
Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!
Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:12
(Svar til: Jeanine)
Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!
Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.
Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!
Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?...
Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.
Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”
Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.
Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.
Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til - hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.
NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.
(Denne ”forklaringen” ga ingen fornuftig mening for meg, men jeg holdt munn).
Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!
Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.
NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.
Jeg; ”I forhold til hva da”?
NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!
Jeanine
Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.
Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!
Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?...
Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.
Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”
Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.
Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.
Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til - hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.
NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.
(Denne ”forklaringen” ga ingen fornuftig mening for meg, men jeg holdt munn).
Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!
Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.
NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.
Jeg; ”I forhold til hva da”?
NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:13
(Svar til: Jeanine)
”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?
Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!
Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)
Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!
Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.
Ø.Ø; ”Nei.
Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.
Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”! … (Merkelig. Det er jo hva en av debattantene i denne tråden også har ”opplyst” meg om at jeg ikke vil).
Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!
Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!
Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!
Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.
Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat). Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” - og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.
Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;
Jeanine
Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!
Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)
Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!
Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.
Ø.Ø; ”Nei.
Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.
Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”! … (Merkelig. Det er jo hva en av debattantene i denne tråden også har ”opplyst” meg om at jeg ikke vil).
Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!
Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!
Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!
Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.
Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat). Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” - og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.
Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:14
(Svar til: Jeanine)
”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), - mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!
Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!
Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…
Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.
Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!.................... – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -
- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!
(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!
Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.
Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!
Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.
Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.
Direktøren har altså kommet frem til den konklusjon at jeg føler meg angrepet av alt og alle! Han sier at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende, og tilby meg sin ”profesjonell assistanse” for å hjelpe meg med i det å mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skal disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg?
Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.
Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.
Jeanine
Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!
Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…
Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.
Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!.................... – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -
- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!
(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!
Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.
Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!
Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.
Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.
Direktøren har altså kommet frem til den konklusjon at jeg føler meg angrepet av alt og alle! Han sier at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende, og tilby meg sin ”profesjonell assistanse” for å hjelpe meg med i det å mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skal disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg?
Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.
Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.
Jeanine
Anbefalt av 0Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak. 15.06.08 04:16
(Svar til: Jeanine)
Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.
”Madelinn” spurte meg en gang i denne tråden om hvorfor avslag på datakurs gjorde at jeg begynte å anklage alle for å være udugelige og trakasserende beist. (Må bare kort innskyte for jeg vet ikke hvilken gang, at avslag på datakursene ikke på noen måte er grunnen til at jeg innklaget fire personer for trakassering og maktovergrep).
Men denne uttalelsen har faktisk kommet til det å kunne brukes som et godt eksempel den andre veien;
Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?
NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til arbeidsgivere.
Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.
Jeanine
”Madelinn” spurte meg en gang i denne tråden om hvorfor avslag på datakurs gjorde at jeg begynte å anklage alle for å være udugelige og trakasserende beist. (Må bare kort innskyte for jeg vet ikke hvilken gang, at avslag på datakursene ikke på noen måte er grunnen til at jeg innklaget fire personer for trakassering og maktovergrep).
Men denne uttalelsen har faktisk kommet til det å kunne brukes som et godt eksempel den andre veien;
Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?
NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til arbeidsgivere.
Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.
Jeanine
Mod