Forrige | 1 | Neste | Alle
Anbefalt av 2A-etat og trygd - og korrupsjon? 26.03.06 17:55
I mange år har jeg vært registrert arbeidssøker hos aetat og etter hvert som årene går og man kommer på feil side av ”50-årsmerket” blir det mer og mer klart at aetat ikke klarer å formidle jobb, eller kanskje sagt slik at de ikke ønsker meg i jobb. Man tvinges over til sosial trygd. Og det er ikke helt enkelt, da det ser ut for at der behandler man alle under ”en kam”, som rusmisbruker og kriminell.
Så søker man uføretrygd for å komme ut av en svært utilfredsstillende situasjon, har flere møter med lokalt trygdekontor, lege og psykolog som alle innstiller som søkt om (på bakgrunn av forhistorien) og videresender til fylkestrygdekontoret for ferdigbehandling.
Da sender forsyne meg fylkestrygdekontoret søknaden til aetat for uttalelse, som (selvsagt?) trenerer hele saken ved å si nei. Men selv har de gjennom disse årene aldri klart å formidle meg jobb! Udugelighet eller andre årsaker? (Jeg vet at andre med lavere "ansiennitet" eller bakgrunn har fått denne type jobb via aetat i mitt distrikt.)
Beskjeden videre var at man kunne anke avgjørelsen, noe som selvsagt blir gjort. Bare det at anken ”forblir” innen "familien a-etat", og da blir det mest ”spill for galleriet”. Om ikke samme saksbehandlere så i alle fall ”kjenninger”. Kan det kalles korrupsjon?
Finnes det en ”uhildet” etat, ev. et slags ”kontrollutvalg” man kan påklage slikt til?
Så søker man uføretrygd for å komme ut av en svært utilfredsstillende situasjon, har flere møter med lokalt trygdekontor, lege og psykolog som alle innstiller som søkt om (på bakgrunn av forhistorien) og videresender til fylkestrygdekontoret for ferdigbehandling.
Da sender forsyne meg fylkestrygdekontoret søknaden til aetat for uttalelse, som (selvsagt?) trenerer hele saken ved å si nei. Men selv har de gjennom disse årene aldri klart å formidle meg jobb! Udugelighet eller andre årsaker? (Jeg vet at andre med lavere "ansiennitet" eller bakgrunn har fått denne type jobb via aetat i mitt distrikt.)
Beskjeden videre var at man kunne anke avgjørelsen, noe som selvsagt blir gjort. Bare det at anken ”forblir” innen "familien a-etat", og da blir det mest ”spill for galleriet”. Om ikke samme saksbehandlere så i alle fall ”kjenninger”. Kan det kalles korrupsjon?
Finnes det en ”uhildet” etat, ev. et slags ”kontrollutvalg” man kan påklage slikt til?
Anbefalt av 1Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 27.03.06 11:37
(Svar til: Frika)
Servicekontoret er det noe som heter, med tlfnr 800 33 166 og dette er et sted å starte. Er det noe Aetat behøver, sånn jeg ser det, er det tilbakemelding fra misfornøyde kunder og motstand.
Anbefalt av 4Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 28.03.06 15:11
(Svar til: Frika)
AVVIKLINGEN AV AETAT
Styringen av Aetat de senere år har dessverre vært en skandale, og det vet jeg da jeg selv er ansatt der.
Det begynte med en direktør som heller ville drive business enn å hjelpe arbeidsledige. I og med at han hadde partiboka i AP i orden, fikk han lov til å bruke etaten fritt. Noe av det første han gjorde var å få aksept for å legge ned styret for sitt egen direktorat, slik at han kunne unngå at noen så ham i kortene. AP-ministeren som satt i departementet over ham mente at det direktøren holdt på med var modernisering, og derfor var et forbilde for andre statsetater. Denne ministeren var veldig lite aktiv på arbeidsmarkedspolitiken, og lot direktøren som byråkrat faktisk få styre arbeidsmarkedspolitikken i Norge mer eller mindre som en eneveldig keiser.
Denne direktøren benyttet sin innflytelse til å endre sysselsettingsloven i Norge totalt.
Det ble fritt fram for å drive arbeidsformidling og utleie for hvem som helst og innenfor alle sektorer og bransjer, etter forlag fra denne arbeidsdirektøren.
Filosofien videre var at aetat nå først og fremst skulle drive forretning og tjene penger.
Konsekvensen på dette var naturligvis at vi ikke lenger skulle ta så mye hensyn til hvem vi hjalp videre, som antallet.
Det var i realiteten kun arbeidsgivers ønsker som skulle tas hensyn til overhodet.
Slik ble det gjerne at den som kom sist inn, gikk først ut igjen av køen.
Det var antydning til offentlig debatt i mediene rundt noen av disse temaene, bl.a. reagerte sosialtjenesten og trygdekontorene på at aetat drev å bygde murer mot dem.
Det ligger i kortene at sosiale kasus og arbeidssøkere med nedsatt førlighet ikke var så interessante når det først og fremst skulle tilbys betalingstjenester til arbeidsgivere.
Internt i Aetat ble dette truet fram gjennom hjernevasking og total offentlig munnkurv. Ledere som stilte spørsmål ved disse prioriteringene fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre. Slik mistet Aetat sine beste ledere, de med ryggrad og bevisste etiske holdninger. Fagforeningen ble brakt til taushet gjennom utstrakt grad av "knusing" av opposisjon og indirekte korrupsjon ved å hjelpe de "snille" tillitsvalgte til stadig høyere lønn og privilegier, blant annet gjennom lokale lønnsforhandlinger og "frikjøp" av de tillitsvalgtes tid
Aetat måtte ha et nytt data-system for å tilfredsstille de nye kravene i statens økonomireglement, bl.a. ved at etaten selv måtte utbetale sine egne økonomiske ytelser, noe trygdeetaten tidligere hadde utført for aetat. En del av disse milliardbevilgningene ble i stedet brukt av denne direktøren til å bygge ut datasystem for betalingstjenester. Protester fra noen om at det ifølge EØS-avtalen ikke kom til å bli godtatt at Aetat skulle konkurrere på lik linje med private i et betalingsmarked for formidlingstjenester grunnet kryss-subsidiering ble benektet. I det hele tatt skulle det ikke stilles kritiske spørsmål ved noe som helst. Det ble tvert imot forlangt at alle kontorer skulle formidle x antall personer til arbeid hver 14.dag. Det ble avholdt høytidelige konferanser hver 14.dag der det magiske antall ble presentert, og der det kontoret i fylket med flest "formidlinger" fikk tilsendt marsipankake med hilsen fra fylkesarbeidssjefen. På denne tiden ble andre virksomhetsmål nesten ikke fulgt opp verken kvantitativt eller kvalitativt. F. eksempel måloppnåelse og kvalitet innenfor to store kapitler etter lov om folketrygd som aetat har ansvar for, dagpenger og attføring. Det eneste som betydde noe var et for alle praktiske og reelle formål meningsløst tall, antall formidlinger rent statistisk. De tallene som ble forlangt oppnådd når det gjaldt formidlinger ble etter hvert en ren parodi for personer med forstanden i behold. Fra arbeidsdirektoratet ble det forlangt at man skulle ha like mange formidlinger på en måned som man tidligere gjerne hadde hatt på ett år. Den leder som stilte spørsmål med hensikten og formålet med dette var ferdig som ansatt i aetat. Etter hvert ble målene så hinsidige at lokalkontorene måtte ta kreativiteten i bruk for å tilfredsstille statistikken. Det ble en norm at lokalkontorene overtok vikarlistene for sykehjem, skoler og barnehager, slik at hver vikartime kunne regnes som formidling. Dette ble populært kalt formidlings-multiplikator, fordi man gjennom disse vikarlistene kunne få ett menneske til å bli 100 formidlinger gjennom 100 vikartimer i perioden. Grunnen til at dette skjedde var selvsagt at måltallene var så hinsides virkeligheten at det var eneste måten å nå dem på. På et tidspunkt var aetat sine formelle statistikker oppe i ca 2 millioner formidlinger i året. Det betyr jo at vi måtte ha formidlet hele arbeidsstyrken til nytt arbeid i løpet av ett år, dersom tallet skulle ha noen reell samfunnsmessig og politisk betydning, og ikke bare være det det var, nettopp ett tall, verken mer eller mindre, ett fullstendig meningsløst tall. Men dette tallet var magisk, det var en dødssynd ikke å nå "tallet". De som ikke nådde "tallet" kunne forsvinne og finne seg et nytt arbeid.
fortsetter
Styringen av Aetat de senere år har dessverre vært en skandale, og det vet jeg da jeg selv er ansatt der.
Det begynte med en direktør som heller ville drive business enn å hjelpe arbeidsledige. I og med at han hadde partiboka i AP i orden, fikk han lov til å bruke etaten fritt. Noe av det første han gjorde var å få aksept for å legge ned styret for sitt egen direktorat, slik at han kunne unngå at noen så ham i kortene. AP-ministeren som satt i departementet over ham mente at det direktøren holdt på med var modernisering, og derfor var et forbilde for andre statsetater. Denne ministeren var veldig lite aktiv på arbeidsmarkedspolitiken, og lot direktøren som byråkrat faktisk få styre arbeidsmarkedspolitikken i Norge mer eller mindre som en eneveldig keiser.
Denne direktøren benyttet sin innflytelse til å endre sysselsettingsloven i Norge totalt.
Det ble fritt fram for å drive arbeidsformidling og utleie for hvem som helst og innenfor alle sektorer og bransjer, etter forlag fra denne arbeidsdirektøren.
Filosofien videre var at aetat nå først og fremst skulle drive forretning og tjene penger.
Konsekvensen på dette var naturligvis at vi ikke lenger skulle ta så mye hensyn til hvem vi hjalp videre, som antallet.
Det var i realiteten kun arbeidsgivers ønsker som skulle tas hensyn til overhodet.
Slik ble det gjerne at den som kom sist inn, gikk først ut igjen av køen.
Det var antydning til offentlig debatt i mediene rundt noen av disse temaene, bl.a. reagerte sosialtjenesten og trygdekontorene på at aetat drev å bygde murer mot dem.
Det ligger i kortene at sosiale kasus og arbeidssøkere med nedsatt førlighet ikke var så interessante når det først og fremst skulle tilbys betalingstjenester til arbeidsgivere.
Internt i Aetat ble dette truet fram gjennom hjernevasking og total offentlig munnkurv. Ledere som stilte spørsmål ved disse prioriteringene fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre. Slik mistet Aetat sine beste ledere, de med ryggrad og bevisste etiske holdninger. Fagforeningen ble brakt til taushet gjennom utstrakt grad av "knusing" av opposisjon og indirekte korrupsjon ved å hjelpe de "snille" tillitsvalgte til stadig høyere lønn og privilegier, blant annet gjennom lokale lønnsforhandlinger og "frikjøp" av de tillitsvalgtes tid
Aetat måtte ha et nytt data-system for å tilfredsstille de nye kravene i statens økonomireglement, bl.a. ved at etaten selv måtte utbetale sine egne økonomiske ytelser, noe trygdeetaten tidligere hadde utført for aetat. En del av disse milliardbevilgningene ble i stedet brukt av denne direktøren til å bygge ut datasystem for betalingstjenester. Protester fra noen om at det ifølge EØS-avtalen ikke kom til å bli godtatt at Aetat skulle konkurrere på lik linje med private i et betalingsmarked for formidlingstjenester grunnet kryss-subsidiering ble benektet. I det hele tatt skulle det ikke stilles kritiske spørsmål ved noe som helst. Det ble tvert imot forlangt at alle kontorer skulle formidle x antall personer til arbeid hver 14.dag. Det ble avholdt høytidelige konferanser hver 14.dag der det magiske antall ble presentert, og der det kontoret i fylket med flest "formidlinger" fikk tilsendt marsipankake med hilsen fra fylkesarbeidssjefen. På denne tiden ble andre virksomhetsmål nesten ikke fulgt opp verken kvantitativt eller kvalitativt. F. eksempel måloppnåelse og kvalitet innenfor to store kapitler etter lov om folketrygd som aetat har ansvar for, dagpenger og attføring. Det eneste som betydde noe var et for alle praktiske og reelle formål meningsløst tall, antall formidlinger rent statistisk. De tallene som ble forlangt oppnådd når det gjaldt formidlinger ble etter hvert en ren parodi for personer med forstanden i behold. Fra arbeidsdirektoratet ble det forlangt at man skulle ha like mange formidlinger på en måned som man tidligere gjerne hadde hatt på ett år. Den leder som stilte spørsmål med hensikten og formålet med dette var ferdig som ansatt i aetat. Etter hvert ble målene så hinsidige at lokalkontorene måtte ta kreativiteten i bruk for å tilfredsstille statistikken. Det ble en norm at lokalkontorene overtok vikarlistene for sykehjem, skoler og barnehager, slik at hver vikartime kunne regnes som formidling. Dette ble populært kalt formidlings-multiplikator, fordi man gjennom disse vikarlistene kunne få ett menneske til å bli 100 formidlinger gjennom 100 vikartimer i perioden. Grunnen til at dette skjedde var selvsagt at måltallene var så hinsides virkeligheten at det var eneste måten å nå dem på. På et tidspunkt var aetat sine formelle statistikker oppe i ca 2 millioner formidlinger i året. Det betyr jo at vi måtte ha formidlet hele arbeidsstyrken til nytt arbeid i løpet av ett år, dersom tallet skulle ha noen reell samfunnsmessig og politisk betydning, og ikke bare være det det var, nettopp ett tall, verken mer eller mindre, ett fullstendig meningsløst tall. Men dette tallet var magisk, det var en dødssynd ikke å nå "tallet". De som ikke nådde "tallet" kunne forsvinne og finne seg et nytt arbeid.
fortsetter
Anbefalt av 4Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 28.03.06 15:13
(Svar til: Justice1)
For å forstå handlemåten til denne direktøren og det meningsløse hysteriet rundt noen meningsløse tall som ble skapt, tror jeg en må analysere hvilke beveggrunner direktøren kan ha hatt. Jeg kan ikke forstå annet enn at personlig berikelse må ha vært målet. Det var vel hardt å fordøye at andre ap-teknokrater hadde blitt rike og formuende gjennom først å oppnå statlig AS og en dobling av lønn og evt. deretter få skreket til seg delprivatisering og en ytterligere ti-dobling av lønn som f.eks. i televerket, Statoil o.l.
Hva direktøren gjorde når de private kapital-krefter i Manpower o.l , syntes han lenge nok hadde vært en nyttig idiot, og fått igjennom endringene av sysselsettingsloven som kunne rydde alle hindringer av banen for de private selskapene styrker denne teorien.
Når lovendringen var gjennomført sørget nemlig de store private selskapene som tjener penger på dette, for at "formidlingsskandalen" i Aetat ble presentert av VG og andre riksdekkende medier.
Ministeren som satt over direktøren, og som tidligere hadde lyst denne opp i skyene, som det beste eksempel på modernisering i offentlig sektor, ble alvorlig i masken og gav avskjed i nåde. Proforma ble det gjort slik at direktøren sto offentlig fram og sa at han ikke kjente noe til den "kulturen" han med sverd og halshugging hadde tvangsinnført i aetat. Nei, den kulturen han hadde skapt bl.a. gjennom å fjerne ærlige og redelige ledere, og innføre et skrekk-regime kjente han selvsagt ingenting til. Dette kom meget overraskende på ham. Han sa at han trengte så og så mange dager på at han skulle "RYDDE OPP" i ukulturen. Det offisielle antall dager han da sa han trenge var mer enn hans parti-kollega og minister var villig til å gi ham. Direktøren fikk dermed offisielt anledning til selv å si opp stillingen. Så kommer overraskelsen, eller var det nettopp ikke noen overraskelse? To dager sener har direktøren opprettet eget AS i Brønnøysund, med det formål å bedrive personalutvelgelse, formidling etc. mot vederlag. Med seg på lasset tok han flere sentrale direktører fra topp-planet i etaten. Hvem hadde direktørene vært lojale mot?
Tilbake satt Aetat med en ødelagt organisasjon og et data-sytstem hvor det var lagt ned flere hundre millioner kroner i et betalingssystem for tjenester som verken politikere, ansatte eller brukere hadde bedt om eller hadde behov for. I mellomtiden hadde det blitt klart at Aetat ikke fikk lov av EØS til å drive med betalingstjenester i konkurranse med private, nettopp på grunn av kryss-subsidiering. Dette hadde jo alle tenkende og intelligente mennesker i systemet visst på forhånd kom til å bli resultatet. Men disse var enten skviset ut av etaten eller brakt til taushet gjennom indre eksil. Sannsynligvis var arbeidsdirektøren og hans nærmeste og fortroligste direktører i arbeidsdirektoratet inneforstått med dette. Men dette ville i første omgang etter plan A presse frem ett statlig AS med høyere lønninger, bonuser og direktørmakt, som siden kunne delprivatiseres med tilhørende opsjoner og mega-lønninger. Nå ble ikke dette realiteten, og det var vel da plan B måtte frem fra skuffen, nemlig eget AS for direktøren og hans medsammensvorne. Dette firmaet eksisterer den dag i dag. Som styreformann fikk de med seg en tidligere NHO-direktør.
Milliardene som var bevilget fra Stortinget til nytt data-system, skulle først og fremst brukes til å lage et moderne og brukervennlig utbetalingssystem, for bl.a. å tilfredsstille kravet i statens økonomireglement om at alle etater skulle bli egen utbetaler av økonomiske ytelser.Den delen av programmet var imidlertid mer eller mindre blitt nedprioritert til et del-system. Dette førte i neste omgang til gråt og tenners gnissel når det nye systemet skulle settes på lufta.
Systemet var nemlig propp fullt av systemer og knapper og funksjoner tilpasset betalingstjenester vi aldri skulle utføre. Funksjonaliteten og påliteligheten på de sentrale forvaltningsområdene var imidlertid under enhver kritikk.
Det var derfor en god del artikler i bl.a. Aftenposten om ansatte som ikke orket mer og brukere som ikke fikk pengene de hadde krav på i tidsrommet 2001 - 2002. På Aetat Gamle Christiania hadde de i en periode turnover blant de ansatte på over 30 %.
Det tragiske er at ukulturen ikke forsvant med de omtalte direktørenes avgang.
Direktøren hadde kjørt så hardt på lojalitet og hjernevasking at alle fylkesarbeidssjefer og lignende hadde gjort seg medskyldige og hadde "blod" på hendene. De hadde måttet sverge troskap til "Kongen" for å beholde sine embeter, og stått last og brast mot personer som hadde innvendinger mot galskapen og hysteriet, for ikke å snakke om forakten og leken med skattebetalernes penger. Dersom de hadde gått tilbake på dette nå, ville de totalt ha mistet "ansikt".
Resultatet er en så skakk-kjørt organisasjon at politikerne nå ikke ser annen råd enn å nedlegge hele Aetat, noe som skjer 30.06.06.
Oppgavene til Aetat skal fra 01.07.06 bli ivaretatt av en ny organisasjon som skal dannes av nåværende trygdeetat og aetat.
Vi får inderlig håpe at det ikke er den rådende filosofien til de herskende i aetat som skal få råde i den nye organisasjonen. Da er jeg redd vi har tapt kampen for å opprettholde dette landet som en sivilisert kulturnasjon.
Jeg har naturligvis bare berørt toppen av isfjellet av denne ukulturen i det som er beskrevet her. Vurderer å skrive en bok om det hele, med en tittel som f. eksempel "gAl-etat"? Hva synes dere?
Dersom jeg ikke tar feil har den omtalte minister i mellomtiden vært stortingspresident, og er nå trygt plassert som leder av riksrevisjonen, slik at korrupsjon begått av AP-aristokratiet aldri skal få komme i offentlighetens lys.
PS: Tidligere kom det en felles trygderevisjon og gikk igjennom enkeltsaker for å se etter at reglene ble fulgt. Så ble det opprettet en egen internrevisjon i aetat til dette formål. For noen år tilbake ble imidlertid meget behendig internrevisjonen omdefinert fra å kontrollere saksbehandling av enkeltsaker, til å forestå organisasjonsutvikling og fo
Hva direktøren gjorde når de private kapital-krefter i Manpower o.l , syntes han lenge nok hadde vært en nyttig idiot, og fått igjennom endringene av sysselsettingsloven som kunne rydde alle hindringer av banen for de private selskapene styrker denne teorien.
Når lovendringen var gjennomført sørget nemlig de store private selskapene som tjener penger på dette, for at "formidlingsskandalen" i Aetat ble presentert av VG og andre riksdekkende medier.
Ministeren som satt over direktøren, og som tidligere hadde lyst denne opp i skyene, som det beste eksempel på modernisering i offentlig sektor, ble alvorlig i masken og gav avskjed i nåde. Proforma ble det gjort slik at direktøren sto offentlig fram og sa at han ikke kjente noe til den "kulturen" han med sverd og halshugging hadde tvangsinnført i aetat. Nei, den kulturen han hadde skapt bl.a. gjennom å fjerne ærlige og redelige ledere, og innføre et skrekk-regime kjente han selvsagt ingenting til. Dette kom meget overraskende på ham. Han sa at han trengte så og så mange dager på at han skulle "RYDDE OPP" i ukulturen. Det offisielle antall dager han da sa han trenge var mer enn hans parti-kollega og minister var villig til å gi ham. Direktøren fikk dermed offisielt anledning til selv å si opp stillingen. Så kommer overraskelsen, eller var det nettopp ikke noen overraskelse? To dager sener har direktøren opprettet eget AS i Brønnøysund, med det formål å bedrive personalutvelgelse, formidling etc. mot vederlag. Med seg på lasset tok han flere sentrale direktører fra topp-planet i etaten. Hvem hadde direktørene vært lojale mot?
Tilbake satt Aetat med en ødelagt organisasjon og et data-sytstem hvor det var lagt ned flere hundre millioner kroner i et betalingssystem for tjenester som verken politikere, ansatte eller brukere hadde bedt om eller hadde behov for. I mellomtiden hadde det blitt klart at Aetat ikke fikk lov av EØS til å drive med betalingstjenester i konkurranse med private, nettopp på grunn av kryss-subsidiering. Dette hadde jo alle tenkende og intelligente mennesker i systemet visst på forhånd kom til å bli resultatet. Men disse var enten skviset ut av etaten eller brakt til taushet gjennom indre eksil. Sannsynligvis var arbeidsdirektøren og hans nærmeste og fortroligste direktører i arbeidsdirektoratet inneforstått med dette. Men dette ville i første omgang etter plan A presse frem ett statlig AS med høyere lønninger, bonuser og direktørmakt, som siden kunne delprivatiseres med tilhørende opsjoner og mega-lønninger. Nå ble ikke dette realiteten, og det var vel da plan B måtte frem fra skuffen, nemlig eget AS for direktøren og hans medsammensvorne. Dette firmaet eksisterer den dag i dag. Som styreformann fikk de med seg en tidligere NHO-direktør.
Milliardene som var bevilget fra Stortinget til nytt data-system, skulle først og fremst brukes til å lage et moderne og brukervennlig utbetalingssystem, for bl.a. å tilfredsstille kravet i statens økonomireglement om at alle etater skulle bli egen utbetaler av økonomiske ytelser.Den delen av programmet var imidlertid mer eller mindre blitt nedprioritert til et del-system. Dette førte i neste omgang til gråt og tenners gnissel når det nye systemet skulle settes på lufta.
Systemet var nemlig propp fullt av systemer og knapper og funksjoner tilpasset betalingstjenester vi aldri skulle utføre. Funksjonaliteten og påliteligheten på de sentrale forvaltningsområdene var imidlertid under enhver kritikk.
Det var derfor en god del artikler i bl.a. Aftenposten om ansatte som ikke orket mer og brukere som ikke fikk pengene de hadde krav på i tidsrommet 2001 - 2002. På Aetat Gamle Christiania hadde de i en periode turnover blant de ansatte på over 30 %.
Det tragiske er at ukulturen ikke forsvant med de omtalte direktørenes avgang.
Direktøren hadde kjørt så hardt på lojalitet og hjernevasking at alle fylkesarbeidssjefer og lignende hadde gjort seg medskyldige og hadde "blod" på hendene. De hadde måttet sverge troskap til "Kongen" for å beholde sine embeter, og stått last og brast mot personer som hadde innvendinger mot galskapen og hysteriet, for ikke å snakke om forakten og leken med skattebetalernes penger. Dersom de hadde gått tilbake på dette nå, ville de totalt ha mistet "ansikt".
Resultatet er en så skakk-kjørt organisasjon at politikerne nå ikke ser annen råd enn å nedlegge hele Aetat, noe som skjer 30.06.06.
Oppgavene til Aetat skal fra 01.07.06 bli ivaretatt av en ny organisasjon som skal dannes av nåværende trygdeetat og aetat.
Vi får inderlig håpe at det ikke er den rådende filosofien til de herskende i aetat som skal få råde i den nye organisasjonen. Da er jeg redd vi har tapt kampen for å opprettholde dette landet som en sivilisert kulturnasjon.
Jeg har naturligvis bare berørt toppen av isfjellet av denne ukulturen i det som er beskrevet her. Vurderer å skrive en bok om det hele, med en tittel som f. eksempel "gAl-etat"? Hva synes dere?
Dersom jeg ikke tar feil har den omtalte minister i mellomtiden vært stortingspresident, og er nå trygt plassert som leder av riksrevisjonen, slik at korrupsjon begått av AP-aristokratiet aldri skal få komme i offentlighetens lys.
PS: Tidligere kom det en felles trygderevisjon og gikk igjennom enkeltsaker for å se etter at reglene ble fulgt. Så ble det opprettet en egen internrevisjon i aetat til dette formål. For noen år tilbake ble imidlertid meget behendig internrevisjonen omdefinert fra å kontrollere saksbehandling av enkeltsaker, til å forestå organisasjonsutvikling og fo
Anbefalt av 3Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 28.03.06 15:23
(Svar til: Justice1)
PS: Tidligere kom det en felles trygderevisjon og gikk igjennom enkeltsaker for å se etter at reglene ble fulgt. Så ble det opprettet en egen internrevisjon i aetat til dette formål. For noen år tilbake ble imidlertid meget behendig internrevisjonen omdefinert fra å kontrollere saksbehandling av enkeltsaker, til å forestå organisasjonsutvikling og foreslå endringer på systemnivå i organisasjonen?!? Det vil si at det er ingen reell og uavhengig kontroll på innsiden lenger med utbetaling av milliarder av kroner hvert eneste år.
Anbefalt av 3Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 28.03.06 20:24
(Svar til: Justice1)
Til Justice1.
Det var meget interessante opplysninger du kom med, og jeg håper du får til å skrive den boka. Snarest!
-------------
Selv er jeg i gang med en bok om mine opplevelser i forhold til aetat og sosialkontor. Problemet er i første omgang hvordan å få finansiert en slik. Søkte til flere legatinstitusjoner for et år siden, men null respons.
Samfunnet "som sådan" (minus Ap) burde vært svært interessert i å slike opplysninger vi sitter med.
---------
Dette burde et TV-debattprogram ta tak i.
Det var meget interessante opplysninger du kom med, og jeg håper du får til å skrive den boka. Snarest!
-------------
Selv er jeg i gang med en bok om mine opplevelser i forhold til aetat og sosialkontor. Problemet er i første omgang hvordan å få finansiert en slik. Søkte til flere legatinstitusjoner for et år siden, men null respons.
Samfunnet "som sådan" (minus Ap) burde vært svært interessert i å slike opplysninger vi sitter med.
---------
Dette burde et TV-debattprogram ta tak i.
Anbefalt av 0Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 29.03.06 00:06
(Svar til: Frika)
Dere kan jo snakke med de i Brennpunkt eller Dok2 eller noe slikt, fordi da er det er flere som får det med seg, enn om dere skriver bøker. Det er viktige og interessante opplysninger som fremkommer her, men jeg tror ikke slike bøker blir noen stor suksess.
Anbefalt av 2Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 30.03.06 11:25
(Svar til: Stalinorgelet)
Stalinorgelet skrev:
Dere kan jo snakke med de i Brennpunkt eller Dok2 eller noe slikt, fordi da er det er flere som får det med seg, enn om dere skriver bøker. Det er viktige og interessante opplysninger som fremkommer her, men jeg tror ikke slike bøker blir noen stor suksess.
-------------------------------
Dessverre er det vanskelig å få salg på slike bøker, i den forstand at der finnes inntjening på dem, men ikke desto mindre betyr de mye for denne type debatt, og innsikt for dem som ønsker slikt.
Dessuten ser det ut for at enkelte ting styres av "fagforeningskompiser" i de ulike etater og innenfor det som må kalles "et skjult nettverk", men det er vanskelig å fremskaffe holdbare bevis.
Å ta det på TV er ikke like "enkelt" for alle. Da kan det fort koste mer enn det smaker, om dere forstår?
Dere kan jo snakke med de i Brennpunkt eller Dok2 eller noe slikt, fordi da er det er flere som får det med seg, enn om dere skriver bøker. Det er viktige og interessante opplysninger som fremkommer her, men jeg tror ikke slike bøker blir noen stor suksess.
-------------------------------
Dessverre er det vanskelig å få salg på slike bøker, i den forstand at der finnes inntjening på dem, men ikke desto mindre betyr de mye for denne type debatt, og innsikt for dem som ønsker slikt.
Dessuten ser det ut for at enkelte ting styres av "fagforeningskompiser" i de ulike etater og innenfor det som må kalles "et skjult nettverk", men det er vanskelig å fremskaffe holdbare bevis.
Å ta det på TV er ikke like "enkelt" for alle. Da kan det fort koste mer enn det smaker, om dere forstår?
Anbefalt av 4Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 30.03.06 14:41
(Svar til: Bing)
Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt. Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler. Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser. Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket.
Religiøse sekter slik som "Knutby" spesielt og "Jehovas vitner mer generelt, er jo klassiske eksempler på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg fra andres makt og trusler.
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt. Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller "en tom trussel".
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet. For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite. Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg. Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media. De vet at dersom "ballen" først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine. De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre. I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte "Whistleblowere". Vi lærer jo allerede i barnehagen at sladrehank skal selv ha bank.
Religiøse sekter slik som "Knutby" spesielt og "Jehovas vitner mer generelt, er jo klassiske eksempler på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg fra andres makt og trusler.
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt. Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller "en tom trussel".
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet. For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite. Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg. Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media. De vet at dersom "ballen" først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine. De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre. I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte "Whistleblowere". Vi lærer jo allerede i barnehagen at sladrehank skal selv ha bank.
Anbefalt av 3Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 31.03.06 01:22
(Svar til: Justice1)
Jeg leser innleggene dine med stor interesse. A-etat har en arbeidsmarkedsavdeling og appelerer til brukere av denne å lage seg en attføringsplan. Noen brukere klarer selv å få kontakt med firmaer faktisk villig til å ansette dem mot at A-etat gir en garanti om f. eks å følge opp personen under en hospiteringsperiode. Jeg opplevde at A-etat sa Nei! De ville ha meg i en endeløs runddans på kurs, men de gjorde altså ingen ting for å matche en mot bedrifter. Om dette kan alle lese tråden, Møte med a-etat.
Så til den typiske korrupsjon. En større privat konsulentfirma i Oslo ble leid inn av a-etat på slutten av 80-tallet for å analysere hvor effektive arbeidsmarkedsbedriftene er til å rehabilitere folk.
Konsulentfirmaet skrev en tilstandsrapport over hva han fant. Og dette var alt fra økonomisk rot til direkte snylting på bedriften, og fiksekultur blant de som var ansatt på åpen lønnskontrakt i bedriftene blant ledersjiktet. En reiste på rundreise i Nord-Norge med familie og campingvogn i et halvt år for å selge bedriftens produkter i landsdelen. Og familien tok inn på hoteller og fakturerte firmaet for diettkost. Han hadde nesten ikke salg, og gjorde lite for å promotere bedriften, og alle regninger han sendte inn ble godkjent. Den vanlige arbeidsstokken jobbet for trygden sin, og fikk småpenger i oppmuntring, mens mellomlederen som selgeren nevnt, kunne reise på ferieturneer mens de snyltet. Så viser det seg at den ene kjenner den andre i kjeden til lederen for arbeidsdirektoratet, og flere av lederne på disse arbeidsmarkedsbedriftene var ungdomsvenner av folk i offentlige toppstillinger, og derfor ble tilstandsrapporten låsyt ned i en skuff og hemmeligstemplet. Synd at skattebetalernes penger gikk til et konsulentfirma som fant mye grums, for at det bare skulle bli kostet unner teppet og glemt.
Så til den typiske korrupsjon. En større privat konsulentfirma i Oslo ble leid inn av a-etat på slutten av 80-tallet for å analysere hvor effektive arbeidsmarkedsbedriftene er til å rehabilitere folk.
Konsulentfirmaet skrev en tilstandsrapport over hva han fant. Og dette var alt fra økonomisk rot til direkte snylting på bedriften, og fiksekultur blant de som var ansatt på åpen lønnskontrakt i bedriftene blant ledersjiktet. En reiste på rundreise i Nord-Norge med familie og campingvogn i et halvt år for å selge bedriftens produkter i landsdelen. Og familien tok inn på hoteller og fakturerte firmaet for diettkost. Han hadde nesten ikke salg, og gjorde lite for å promotere bedriften, og alle regninger han sendte inn ble godkjent. Den vanlige arbeidsstokken jobbet for trygden sin, og fikk småpenger i oppmuntring, mens mellomlederen som selgeren nevnt, kunne reise på ferieturneer mens de snyltet. Så viser det seg at den ene kjenner den andre i kjeden til lederen for arbeidsdirektoratet, og flere av lederne på disse arbeidsmarkedsbedriftene var ungdomsvenner av folk i offentlige toppstillinger, og derfor ble tilstandsrapporten låsyt ned i en skuff og hemmeligstemplet. Synd at skattebetalernes penger gikk til et konsulentfirma som fant mye grums, for at det bare skulle bli kostet unner teppet og glemt.
Anbefalt av 1RE: Re: A-etat og trygd - og korrupsjon? 28.08.08 11:01
(Svar til: Justice1)
Justice1 skrev:
Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt. Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler. Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser. Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket.
Religiøse sekter slik som "Knutby" spesielt og "Jehovas vitner mer generelt, er jo klassiske eksempler på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg fra andres makt og trusler.
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt. Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller "en tom trussel".
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet. For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite. Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg. Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media. De vet at dersom "ballen" først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine. De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre. I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte "Whistleblowere". Vi lærer jo allerede i barnehagen at sladrehank skal selv ha bank.
Jeg takker så mye for den forbløffende informasjonen du har kommet med, både i denne tråden og i "Møte med Aetat" startet av "3976al". Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt. Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler. Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser. Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket.
Religiøse sekter slik som "Knutby" spesielt og "Jehovas vitner mer generelt, er jo klassiske eksempler på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg fra andres makt og trusler.
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt. Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller "en tom trussel".
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet. For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite. Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg. Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media. De vet at dersom "ballen" først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine. De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre. I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte "Whistleblowere". Vi lærer jo allerede i barnehagen at sladrehank skal selv ha bank.
http://debatt.aftenpo...
Det at ingen journalister har ønsket å fronte ditt innside dypdykk i noe som ser ut til å være en korrupsjonsskandale av dimensjoner - verken på det tidspunktet du la inn opplysningene, eller vedrørende den nåværende situasjonen i NAV som slett ikke ser bedre ut nå enn da du først beskrev den, er noe som går hinsides all forstand.
Jeg har i alle fall henvist til de to trådene i egen tråd nylig opprettet; "Ledelsen i NAV anbefaler vilkårlighet med største selvfølgelighet" under "Norsk politikk". Man kan bare håpe på at noen med ryggrad og integritet ønsker å rydde opp, og få snøballen til å rulle. Hvis hvert ord du skriver medfører riktighet, burde det ikke være vanskelig å få i kraft en umiddelbar og omfattende opprydning.
Jeg registrerer med optimisme at du har gått fra 0 - 19 anbefalinger fra år 2006 til jeg la inn disse linkene til informasjonen du har gitt i dag 28.08.2008. Takk igjen.
Jeanine
Forrige | 1 | Neste | Alle
Mod