Anbefalt av 0Prosjektarbeid 29.10.09 11:39
(Svar til: Artikkel)
Prosjektarbeid på VGS fungerer dårlig, og jo større de er i omfang dess dårligere fungerer de. Det å gi elevene både friheten som man har i et prosjektarbeid og samtidig gi tilgang til alt av IKT er som å gi pyromanen både fyrstikken og veden. Husker selv hvordan folk flest valgte "raske løsninger" med god hjelp fra informasjonsveldet på internett for å levere tilfredsstillende oppgaver i siste liten uten at de egentlig hadde gått særlig i dybden på det de leverte. Med tanke på at jeg gikk i det siste reform94-kullet og kunnskapsløftet er det som nå virker, tør jeg bare tenke på hvor mye forsterket denne trenden har blitt.
Anbefalt av 0jfr. forrige kronikk Kan norsk skole bli bedre 29.10.09 13:32
(Svar til: Artikkel)
frustrert
Ikke registrert
Ikke registrert
Jeg vil bare oppfordre kronikkforfatteren til å ta en kikk på kronikken fra mandag. Det er noe alvorlig galt med den norske enhetsskolen. Nå må de ansvarlige politikerne få lov å komme på banen og kommentere disse innleggene. Jeg har en følelse at vi blir lurt!
Anbefalt av 0om pc, gratis lærebøker, vurdering av lærere og karaktersetting 29.10.09 13:43
(Svar til: Artikkel)
GUD
Ikke registrert
Ikke registrert
Å gi alle elever ved videregående skoler gratis pc'er er det absolutt verste de har funnet på. Det er jo ikke en sjel som lenger følger med i timene, og det hjelper forsåvidt ikke å sperre sider som f.eks facebook, da det ikke er noe problem å unngå disse sperringene, så egenlig burde ikke elevene ha fått noen pc'er i utgangspunktet. LATTERLIG!
Gratis lærebøker var jo også et gedigent feiltrinn, fordi elevene kan nå ikke lenger benytte seg av riktig studieteknikk. Hvorfor i all verden kan ikke vi få alle lærebøkene elektronisk på pc'en når vi først har fått disse pc'ene. da sparer jo man i tillegg papir, man slipper å bære på dem, og det blir mye lettere å finne frem i stoffet da man kan søke etter forskjellige ord teksten. For min del var det også ekstra ille da jeg ikke fikk solgt mine gamle lærebøker videre fordi alle plutselig fikk dem gratis. dette har jo jeg tapt kanskje flere tusen kroner på!
Oppgjennom årene har jeg også hatt utrolig mange dumme lærere som aldri skulle hvert lærere( f.eks en naturfaglærer som trodde jorda gikk i bane rundt sola på EN dag, og en mattelærer som trodde arealet av en firkant er det samme uansett bare omkretsen er lik!), og jeg har ALDRI hatt mulighet till å vurdere disse idiotene! Jeg mener alle elevene burde få vurdere alle lærerne på en skala fra 1 til 10, og deretter burde man sparke de dårligste lærerne, eller i alle fall gjøre dem oppmerksom på at de suger, så de kan få sjansen til å forbedre seg. Dette synes jeg man kunne begynne med allerede fra 4.-5. klasse.
karaktersettingen i norsk skole er er også helt latterlig. det er alt for liten forskjell mellom karakterene 3, 4 , 5, og i blant virker det som lærerne kaster terning. man burde heller hatt en skala fra 1-10 som de så vidt meg beskjent har i f.eks Danmark.
hilsen elev i vg3 idrett ( som egenlig angrer på at han valgte idrett fordi han da ikke kommer inn på noen skoler han har lyst på)
Gratis lærebøker var jo også et gedigent feiltrinn, fordi elevene kan nå ikke lenger benytte seg av riktig studieteknikk. Hvorfor i all verden kan ikke vi få alle lærebøkene elektronisk på pc'en når vi først har fått disse pc'ene. da sparer jo man i tillegg papir, man slipper å bære på dem, og det blir mye lettere å finne frem i stoffet da man kan søke etter forskjellige ord teksten. For min del var det også ekstra ille da jeg ikke fikk solgt mine gamle lærebøker videre fordi alle plutselig fikk dem gratis. dette har jo jeg tapt kanskje flere tusen kroner på!
Oppgjennom årene har jeg også hatt utrolig mange dumme lærere som aldri skulle hvert lærere( f.eks en naturfaglærer som trodde jorda gikk i bane rundt sola på EN dag, og en mattelærer som trodde arealet av en firkant er det samme uansett bare omkretsen er lik!), og jeg har ALDRI hatt mulighet till å vurdere disse idiotene! Jeg mener alle elevene burde få vurdere alle lærerne på en skala fra 1 til 10, og deretter burde man sparke de dårligste lærerne, eller i alle fall gjøre dem oppmerksom på at de suger, så de kan få sjansen til å forbedre seg. Dette synes jeg man kunne begynne med allerede fra 4.-5. klasse.
karaktersettingen i norsk skole er er også helt latterlig. det er alt for liten forskjell mellom karakterene 3, 4 , 5, og i blant virker det som lærerne kaster terning. man burde heller hatt en skala fra 1-10 som de så vidt meg beskjent har i f.eks Danmark.
hilsen elev i vg3 idrett ( som egenlig angrer på at han valgte idrett fordi han da ikke kommer inn på noen skoler han har lyst på)
Anbefalt av 0Utmerket innspill! 29.10.09 14:13
(Svar til: Artikkel)
Ivar Østby
Ikke registrert
Ikke registrert
Dette er en flott artikkel som treffer spikeren på hodet. Som lektor i videregående gjennom 24 år har jeg sett og kjent på forfallet.
Anbefalt av 0Det var en gang 29.10.09 15:09
(Svar til: Artikkel)
Kval har kanskje noen poeng, men i det hele er dette en fin preken for menigheten. Han får da også mye bifall av
sine kolleger. Alt i alt vil Kval et stykke tilbake til fortiden. Læreren vet hva som er det beste, og styrer etter
det.
Man skal som kjent ikke generalisere, men, som KVal selv skriver, er norsk skole - her må det da være lærerne -
ikke flinke nok til å gi tilbakemelding og oppfølging. Min erfaring er at mange lærere ikke er så veldig opptatt av
kommunikasjon. Men min erfaring er også at den læreren som tar sine elever på alvor, og er villig til å ta sine
elever på alvor, får en begeistret og motivert klasse. I min datters kultur og kommunikasjonsklasse på
studieforberedende er samtlige elever toppmotiverte i faget. Prestasjonene er deretter. I paralellklassen opplever
man det motsatte: Faget oppfattes som gørrkjedelig og prestasjonene er deretter. Tilfeldig? Neppe!
I min kommune har vi på ungdomsskolenivå et tilbud for (på grunn av pengemangel) noen få elever som ikke finner seg
tilrette på de alminnelige ungdomsskolene. På Villa Ro er resultatene forbausende,år etter år. Skoletapere vries
til motiverte unge mennesker som etterhvert får imponerende resultater. Medisinen er ikke strengere grenser eller
lettere pensum, men lærere som tar ansvar for kommunikasjonen med hver elev. Det kan utvilsomt være en utfordring,
men det er faktisk jobben som skal gjøres.
Selvfølgelig skal eleven ha ansvar for egen læring. Men lærere kan ikke bruke dette til å fraskrive seg ansvaret
for den samme elevens læring. Det er et samspill, en prosess. Ingen blir en god kokk av å lese kokebøker. Her må
oppfølging til. Det er krevende å følge opp. Man må finne ut hva som står i veien for forståelsen, og så må man
sammen finne løsningen på hvordan hindret skal tas. Som fagmann blir man fort satt pris på når disiplen merker
framgangen.
I arbeidslivet utenfor skolen møter man tilsvarende problemer. Målet er som oftest gitt. Veien må vi planlegge
sammen, etter egen evne og krav fra allverden. Vi må fortløpende evaluere vår egen innsats og vi blir hele tiden
evaluert. De fleste har etterhvert skjønt at evnen til å takle vanskelighetene, er nøkkelen til suksess, ikke å
sette seg ned ved problemet for å diskutere premissene.
Det er betegnende at Kval begynner sitt første råd med å fastslå at norsk ungdom er lite ansvarlig, rasjonell eller
pliktoppfyllende. Min erfaring er at elever får klare frister på innleveringer, mens læreren ikke har noen frist
for når arbeidene skal være rettet. Og det går mange uker mellom innlevering og bedømmelse. JEg har også sett
tilfeller hvor det kun gis en karakter, uten annen tilbakemelding. Mens skoleverket bruker store ressurser på
digitale læringsplatformer, finnes det lærere på vidergående som kun godtar besvarelse på papir. Er det ansvarlig
opptreden?
Kvals forslag om å sende anmerkniger på sms til foreldrene er igjen betegnende. Han mener at løsningen på fravær og
oppførsel er at eleven blir konfrontert enda engang med sine tabber. For meg likner dette på ansvarsfraskrivelse
mangel på elementær forståelse av hvordan mennesker er skrudd sammen. Feil blir ikke rettet opp ved å påpeke dem
enda en gang. Her må man nok engasjere seg i problemet, og sammen med vedkommende prøve å komme fram til strategier
for å unngå tabbene. Fint om læreren søker å innvolvere foreldrene, men da bør han/hun forsikre seg om at
foreldrene har noe positivt å bidra med. Eller kan barn av "uansvarlige" foreldre bare ha det så godt?
Kval mener at skolen må få status. Status kan ikke fåes. Status oppnås. Jeg håper at norsk skole klarer det.
sine kolleger. Alt i alt vil Kval et stykke tilbake til fortiden. Læreren vet hva som er det beste, og styrer etter
det.
Man skal som kjent ikke generalisere, men, som KVal selv skriver, er norsk skole - her må det da være lærerne -
ikke flinke nok til å gi tilbakemelding og oppfølging. Min erfaring er at mange lærere ikke er så veldig opptatt av
kommunikasjon. Men min erfaring er også at den læreren som tar sine elever på alvor, og er villig til å ta sine
elever på alvor, får en begeistret og motivert klasse. I min datters kultur og kommunikasjonsklasse på
studieforberedende er samtlige elever toppmotiverte i faget. Prestasjonene er deretter. I paralellklassen opplever
man det motsatte: Faget oppfattes som gørrkjedelig og prestasjonene er deretter. Tilfeldig? Neppe!
I min kommune har vi på ungdomsskolenivå et tilbud for (på grunn av pengemangel) noen få elever som ikke finner seg
tilrette på de alminnelige ungdomsskolene. På Villa Ro er resultatene forbausende,år etter år. Skoletapere vries
til motiverte unge mennesker som etterhvert får imponerende resultater. Medisinen er ikke strengere grenser eller
lettere pensum, men lærere som tar ansvar for kommunikasjonen med hver elev. Det kan utvilsomt være en utfordring,
men det er faktisk jobben som skal gjøres.
Selvfølgelig skal eleven ha ansvar for egen læring. Men lærere kan ikke bruke dette til å fraskrive seg ansvaret
for den samme elevens læring. Det er et samspill, en prosess. Ingen blir en god kokk av å lese kokebøker. Her må
oppfølging til. Det er krevende å følge opp. Man må finne ut hva som står i veien for forståelsen, og så må man
sammen finne løsningen på hvordan hindret skal tas. Som fagmann blir man fort satt pris på når disiplen merker
framgangen.
I arbeidslivet utenfor skolen møter man tilsvarende problemer. Målet er som oftest gitt. Veien må vi planlegge
sammen, etter egen evne og krav fra allverden. Vi må fortløpende evaluere vår egen innsats og vi blir hele tiden
evaluert. De fleste har etterhvert skjønt at evnen til å takle vanskelighetene, er nøkkelen til suksess, ikke å
sette seg ned ved problemet for å diskutere premissene.
Det er betegnende at Kval begynner sitt første råd med å fastslå at norsk ungdom er lite ansvarlig, rasjonell eller
pliktoppfyllende. Min erfaring er at elever får klare frister på innleveringer, mens læreren ikke har noen frist
for når arbeidene skal være rettet. Og det går mange uker mellom innlevering og bedømmelse. JEg har også sett
tilfeller hvor det kun gis en karakter, uten annen tilbakemelding. Mens skoleverket bruker store ressurser på
digitale læringsplatformer, finnes det lærere på vidergående som kun godtar besvarelse på papir. Er det ansvarlig
opptreden?
Kvals forslag om å sende anmerkniger på sms til foreldrene er igjen betegnende. Han mener at løsningen på fravær og
oppførsel er at eleven blir konfrontert enda engang med sine tabber. For meg likner dette på ansvarsfraskrivelse
mangel på elementær forståelse av hvordan mennesker er skrudd sammen. Feil blir ikke rettet opp ved å påpeke dem
enda en gang. Her må man nok engasjere seg i problemet, og sammen med vedkommende prøve å komme fram til strategier
for å unngå tabbene. Fint om læreren søker å innvolvere foreldrene, men da bør han/hun forsikre seg om at
foreldrene har noe positivt å bidra med. Eller kan barn av "uansvarlige" foreldre bare ha det så godt?
Kval mener at skolen må få status. Status kan ikke fåes. Status oppnås. Jeg håper at norsk skole klarer det.
Anbefalt av 0Bravo! 29.10.09 15:10
(Svar til: Artikkel)
Eirik Jakobsen
Ikke registrert
Ikke registrert
Jeg er lektor på vgs og er fullstendig enig i det som ble sagt i artikkelen.
Politicians, take notice!
Politicians, take notice!
Anbefalt av 0Logge av og skru tiden tilbake? 29.10.09 17:52
(Svar til: Artikkel)
Takk til Aftenposten som gir offentligheten god innsikt i hvordan deler av lærerstanden har abdisert. Jeg sikter ikke til kronikken i sine helhet, men til forfatterens ønske om å avdigitalisere norsk skole. La oss skru tiden tilbake slik at lærerne igjen kan ta kontroll i klasserommet! Debatten viser at et slikt budskap får støtte i store deler av lærerstanden. Det styrker ikke min yrkesstolthet.
Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen. I dag jobbet mine elever på niende trinn disiplinert med å hente informasjon på Internett. I pausen etterpå leser jeg så denne kronikken i Aftenposten. Det virker som om det i holdningen til moderne teknologi, har utviklet seg et skisma i norsk skole.
Som teknologioptimist gleder jeg meg over kolleger som ser mulighetene bruk av data gir i undervisningen. Jeg treffer slike lærere på egen arbeidsplass og i diskusjonsfora på nettet. Ikke fordi vi mener date er problemfritt, men fordi bruk av digitale verktøy representerer fremtiden. En av de opplagte gevninstene er effektivisering. Fremtiden den er nå. og vi ønsker å utdanne elever som er skikket til å møte de krav som et fremtidig yrkesliv vil stille.
Sannheten er at tre av fire norske lærere ikke bruker data i undervisningen. Dette i følge ITU Monitor ved Universitet i Oslo. Det sier vel litt om utgangspunktet for en del av aktørene i debatten. Budskapet i denne kronikken er at %u201Dall bruk av datamaskiner i skolen må opphøre%u201D. Et annet scenario er at lærerne besitter den nødvendige digitale kompetansen som trenges for å ta ledelsen i klasserommet!
Tanken om å skulle forskningsbelegge gevninsten av data er interessant. Hvor mye forskning lå bak da stensilmaskinen måtte vike for kopimaskinen? Vi skriver faktisk 2009. Selv i skolen må vi forholde oss til det.
Jeg er enig med kronikkforfatteren på flere andre punkter. Tanken om elevevaluering er god. Det skulle bare mangle at elevene ikke skulle få vurdere jobben vi gjør. De kan da gi beskjed om vi jobber i henhold til stillingsinnstruksen. Der står det blant annet at vi skal legge til rette for læring av digitale ferdigheter i samtlige fag.
Lektor Kval hadde for noen uker siden en kronikk i VG der han fremsatte budskapet om at datamskinene må parkeres. Jeg fikk da inn en kronikk i VG som respons på dette. Der påstår jeg blant annet at ropet om datahysteri i mange tilfeller er et skalkeskjul for teknologivegring. "Datahysteri eller ventemodus" kan leser og kommenteres her: http://percoach.wordp...
Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen. I dag jobbet mine elever på niende trinn disiplinert med å hente informasjon på Internett. I pausen etterpå leser jeg så denne kronikken i Aftenposten. Det virker som om det i holdningen til moderne teknologi, har utviklet seg et skisma i norsk skole.
Som teknologioptimist gleder jeg meg over kolleger som ser mulighetene bruk av data gir i undervisningen. Jeg treffer slike lærere på egen arbeidsplass og i diskusjonsfora på nettet. Ikke fordi vi mener date er problemfritt, men fordi bruk av digitale verktøy representerer fremtiden. En av de opplagte gevninstene er effektivisering. Fremtiden den er nå. og vi ønsker å utdanne elever som er skikket til å møte de krav som et fremtidig yrkesliv vil stille.
Sannheten er at tre av fire norske lærere ikke bruker data i undervisningen. Dette i følge ITU Monitor ved Universitet i Oslo. Det sier vel litt om utgangspunktet for en del av aktørene i debatten. Budskapet i denne kronikken er at %u201Dall bruk av datamaskiner i skolen må opphøre%u201D. Et annet scenario er at lærerne besitter den nødvendige digitale kompetansen som trenges for å ta ledelsen i klasserommet!
Tanken om å skulle forskningsbelegge gevninsten av data er interessant. Hvor mye forskning lå bak da stensilmaskinen måtte vike for kopimaskinen? Vi skriver faktisk 2009. Selv i skolen må vi forholde oss til det.
Jeg er enig med kronikkforfatteren på flere andre punkter. Tanken om elevevaluering er god. Det skulle bare mangle at elevene ikke skulle få vurdere jobben vi gjør. De kan da gi beskjed om vi jobber i henhold til stillingsinnstruksen. Der står det blant annet at vi skal legge til rette for læring av digitale ferdigheter i samtlige fag.
Lektor Kval hadde for noen uker siden en kronikk i VG der han fremsatte budskapet om at datamskinene må parkeres. Jeg fikk da inn en kronikk i VG som respons på dette. Der påstår jeg blant annet at ropet om datahysteri i mange tilfeller er et skalkeskjul for teknologivegring. "Datahysteri eller ventemodus" kan leser og kommenteres her: http://percoach.wordp...
Anbefalt av 0Feil retning! 29.10.09 21:16
(Svar til: Artikkel)
Visjonen for norsk skole må være dynamisk og ledes mot kjærlighet til kunnskap!
Jeg mener at Kvål i denne kronikken skriver seg mot fortiden og ikke inn i fremtiden! Hvis jeg absolutt skal peke på mulige tiltak som kan være med på å utvikle skolen, vil jeg gjenoppbygge stoltheten rundt læreryrket. Læreryrket må respekteres og verdsettes.
Filosofi burde kansje vært et fag i grunnskolen?
Jeg mener at Kvål i denne kronikken skriver seg mot fortiden og ikke inn i fremtiden! Hvis jeg absolutt skal peke på mulige tiltak som kan være med på å utvikle skolen, vil jeg gjenoppbygge stoltheten rundt læreryrket. Læreryrket må respekteres og verdsettes.
Filosofi burde kansje vært et fag i grunnskolen?
Anbefalt av 0Omfavn en debatt som rommer både positive OG negative funn 29.10.09 21:35
(Svar til: Artikkel)
Er sterkt uenig med percoach holdning til at forskning er irrelevant. I dag er IKT en av de virkelig store utgiftspostene til skolene, og da må de kunne debatteres om vi bruker pengene riktig. Anbefaler alle å ta en titt på Lars Vaviks presentasjon fra NKUL 2006 om hva vi faktisk VET om bruken av IKT i skolen:
http://multimedie.adm...
Jeg har skrevet en oppsummering om du ikke orker en tre kvarters videopresentasjon:
http://dl.getdropbox....
Noe av det viktigste han snakket om var at du ikke får både pose og sekk: alle vil ha noe inn, men hva skal ut? percoach snakker om at vi må forholde oss til at vi lever i 2009, og til det sier Vavik at endring ute i industrien/samfunnet må skape endringer i skolen, MEN da underviser vi i helt nye emner! IKT har også selektiv effekt, og derfor må vi også ta debatten om hvor vi ønsker å sette inn støtet.
Hvor er denne diskusjonen? Vi kommer oss ikke videre uten at man tør å fremheve både negative og positive funn.
P.S. ITU ved Morten Søby er en institusjon som stadig trekkes frem. Jeg formaner til en god dose skepsis til alt som kommer herfra da de ytterst sjelden har kvantitative data å støtte seg på. Og i de tilfeller de har det så følger sjelden konklusjonen av premissene. Sjekk selv.
http://multimedie.adm...
Jeg har skrevet en oppsummering om du ikke orker en tre kvarters videopresentasjon:
http://dl.getdropbox....
Noe av det viktigste han snakket om var at du ikke får både pose og sekk: alle vil ha noe inn, men hva skal ut? percoach snakker om at vi må forholde oss til at vi lever i 2009, og til det sier Vavik at endring ute i industrien/samfunnet må skape endringer i skolen, MEN da underviser vi i helt nye emner! IKT har også selektiv effekt, og derfor må vi også ta debatten om hvor vi ønsker å sette inn støtet.
Hvor er denne diskusjonen? Vi kommer oss ikke videre uten at man tør å fremheve både negative og positive funn.
P.S. ITU ved Morten Søby er en institusjon som stadig trekkes frem. Jeg formaner til en god dose skepsis til alt som kommer herfra da de ytterst sjelden har kvantitative data å støtte seg på. Og i de tilfeller de har det så følger sjelden konklusjonen av premissene. Sjekk selv.
Anbefalt av 0Tar du ballen Kristin ? 30.10.09 12:45
(Svar til: Artikkel)
Her er oppskriften til en bedre videregående skole servert på et fat. Fra en som har skoene på. Helt gratis. Sikkert noen punkter som kan diskuteres, men nye reformer burde ikke være nødvendig. Sett igang Kristin.
Mor i videregående
Mor i videregående
Anbefalt av 0Råd nr 13 til Karl Eirik Kval og Norge 01.11.09 13:13
(Svar til: Artikkel)
Han Karl-Eirik Kval har helt rett, men han glemte en viktig sak: Hvis norsk skole skal ha noe som helst mulighet for å konkurrere med andre land så må nok elevene få tilgang til sunn kost i skoledagen. Det kalles i andre land for skolemat og er en hjørnestein og en selvfølge. Med cola, julebrus, sjokomelk og hveteboller blir det ikke så veldig mye energi til skolearbeid. Det blir bare fising og adferdsvansker. Vi hadde heller ikke behøvd hverken ryddestafett eller behøvd gå å tråkke i boss hele dagene på skolen. Dette blir det misstrivsel av for alle, både elever og personell. Og lærerne underviser ikke bedre hvis de misstrives på jobben. Den typen kosthold fremkaller i tillegg som sagt atfredsvansker, det er det ikke tvil om. Dette er det forsket på og det vet hele øvrige verden, og det visste de for mange ,mange år siden, Derfor tillbys andre lands skolebarn skikkelig mat i skolen. Ikke løye at Norge er laaaaangt ner på PISA-undersøkelser. Feks verden mest bråkete elever. - Men det koster penger, sier Ola Nordmann. Nei, sier jeg, det koster mye mer når de går ut fra vgs uten karaktærer og/ eller med stort fravær å ikke får seg jobb å veien til kriminalitet og narkotika er kort. Men det tallet i kr. som man sparer her, kan man naturligvis ikke sette to strek under. Men det er selvfølgelig mye mere penger å spare her på sikt, enn det skolemat koster. Det forstår jo hvilket menneske som helst som har litt sunn fornuft og forstår helhetstenking. Ganske typisk Norge å diskutere fri heroin, men ikke gratis skolemat.
Uff... The road to hell?
Når skal norske foreldre, politikere, lærere og skoleledere begynne og ta skolen, og våre flotte ungdommer på allvor? Når det er forseint?
http://webbutiken.slv...
http://www.umea.se/ba...
Hilsen Anders Ljung, Adjunkt Årstad vgs, Bergen.
Uff... The road to hell?
Når skal norske foreldre, politikere, lærere og skoleledere begynne og ta skolen, og våre flotte ungdommer på allvor? Når det er forseint?
http://webbutiken.slv...
http://www.umea.se/ba...
Hilsen Anders Ljung, Adjunkt Årstad vgs, Bergen.
Anbefalt av 0Helt enig 01.11.09 13:25
(Svar til: StoneAgeMan)
StoneAgeMan skrev:
Nr. 13 kan være å holde "kjønnsforskerne", altså feministene, langt unna skolen og barna våre.
Disse er selvsagt godt fornøyde med dagens skole der jenter er vinnere og gutter tapere.
Du burde vært kunnskapsminister!Nr. 13 kan være å holde "kjønnsforskerne", altså feministene, langt unna skolen og barna våre.
Disse er selvsagt godt fornøyde med dagens skole der jenter er vinnere og gutter tapere.